:: 03.11.02 - Tester og eksamen, 200 flytimer, og IFR-trening påbegynt!

Siste uken har vært ganske hektisk med skoletester både muntlig og skriftlig, praktisk flygetest for å sjekke at jeg holder godt nok nivå, og skriftlig eksamen i commercial-teori. Mesteparten av siste uka gikk derfor med til lesing og repetisjon av teori.

Tirsdag hadde vi siste skoletest i commercial-teori. 100 spørsmål av type multiple choice (3 svaralternativer pr. spørsmål hvor 1 alternativ er korrekt) hvor 80% score og bedre er bestått. 80% score er noe skolen krever for å melde oss opp til den endelige eksamen som har et krav på 70% score. Bestod testen med god margin (100%).

Onsdag gikk med til å forberede den muntlige/praktiske flygetesten som jeg skulle ha torsdag morgen. Testen er en obligatorisk navigasjonstest (cross country) som alle elevene må gjennom og bestå før man kan gå videre i programmet og starte instrumentflyging. Jeg fikk i oppgave å planlegge en flytur fra Conway (KHYW) til Columbia Metro Airport (KCAE) som vi først skulle gå gjennom teoretisk, og deretter fly. Brukte et par timer av kvelden sammen med instruktøren min for å gjennomgå en del av teorien som man forventer at man skal kunne og som jeg må være forberedt å få spørsmål om: Vær og værtjenester, luftrom, lover og regler, flyets ytelser og begrensninger (C-152), nødprosedyrer, medisinske faktorer som kan påvirke flyger og passasjerer i løpet av en flytur, osv osv.

Torsdag skulle vi starte den muntlige delen av testen kl 0700, så jeg var oppe kl 0445 etter et par timers søvn *gjesp* for å rekke det jeg skulle (sjekke vær, planlegge vindkorreksjoner etc). Det var relativt sterke vinder i høyden, så jeg fant ut vi kom til å bruke 1 time og 30 minutter til Columbia, og 1 time og 10 minutter hjem igjen. Kl 0730 startet muntlig, som var mye enklere enn jeg hadde beregnet, og den gikk unna på en liten halvtime. Kl 0845 tok vi av i retning Columbia og det skulle vise seg at vinden var sterkere enn det jeg værmeldingen sa. Jeg hadde lagt inn 28 knops motvind (ca 50 km/t) i 4500 fots høyde, men jeg antar at den lå godt over 60 knop. Så vi landet i Columbia først etter 1 time og 45 minutter! Normalt tar turen i overkant av 1 time. Vi fylte fuel før vi satte kursen tilbake til Conway. Valgte å legge meg på 3500 fot og fordi vi hadde sterk motvind til Columbia regnet jeg med at vi skulle ha sterk medvind hjemover, og at turen kom til å ta desto kortere tid. Men der tok jeg grundig feil, for vi brukte 1 time og 20 minutter hjem igjen - 10 minutter mer enn beregnet. Hadde jeg lest vindene litt bedre hadde jeg sett at vi hadde hatt mer medvind om jeg hadde lagt meg på 5500 fot, og da kunne jeg nok ha spart inn mer tid. Men litt seint å finne ut av det ettterpå, og heller ingen krise at det ble som det ble. Vi landet på Conway kl 1217, så da hadde jeg 13 minutter på meg før eksamen i commercial-teori skulle finne sted. Løp derfor rett til eksamensrommet og avla eksamen i løpet av 50 minutter (bestått!), og deretter hadde jeg evaluering av turen til Columbia. Fikk gode tilbakemeldinger, bare et par småting som ble kommentert som forbedringspunkter, og kommentaren i loggboka ble "Above average. Passed!". I løpet av flyturen passerte jeg også 200 flytimer i loggboka, så det går fremover.

Så bar det rett hjem til mat (måtte lage den selv) og deretter en lengre middagslur.

Fredag startet jeg min instrumentflyging og fase 4 av treningsprogrammet. Fløy ut i treningsområdet med instruktøren min og utførte forskjellige øvelser med referanse til instrumentene (descent, climb, power off stalls, steep turns, compass turns). Når man kun flyr med referanse til instrumentene er det ikke alltid kroppen er helt med på hva du gjør, og den tror du gjør noe annet og sender signaler om dette til hjernen. Omtrent hele turen satt jeg derfor med en følelse av at flyet konstant lå i en sving til venstre selv om vi fløy rett frem! En forvirrende følelse som kan føre til farlige situasjoner (og man kan bli litt småkvalm) så oppgaven er da å kun stole på det instrumentene viser, og ikke stole på hva kroppen forteller hjernen. Ikke helt lett i begynnelse å kjempe imot sin egen vilje, men det kommer med trening.

I dag søndag har jeg gjennomført to flyturer med instrumenttrening. Først en tur ut til treningsområde med repetisjon av øvelsene fra fredag, og deretter fløy vi inn til Myrtle Beach for å gjøre en ASR-approach inn til flyplassen. Det fungerer på den måten at flygelederen leser deg ned på retning og høyde. Før approachen starter får man oppgitt laveste høyde man kan gå ned til, og deretter begynner flygelederen med jevne mellomrom å fortelle hvilke retning du skal svinge, og om du er på eller av kurs inn mot rullebanen. Dette skjer på en egen frekvens slik at alle andre fly slipper å høre på. Jeg ble lest ned mot rullebane 18 på Myrtle Beach og gikk ned til 560 fot (ca 180 meter) før jeg flatet ut og hadde rullebanen i sikte, men vi landet aldri der. Vi vare på short finale da vi fikk beskjeden "Break off to heading 270 and climb to 2000 feet". På short finale på motsatt rullebane, bane 36, lå det Boeing 737 som var i ferd med å lande, og det er som regel dumt å kræsje med en sånn maskin. Dette var noe flygelederne hadde kontroll på, så ingen fare. Vi fløy deretter tilbake til Conway for en pause.

Litt senere på dagen gjennomførte jeg min første NDB-approach! Fløy opp til Marion County (KMAO) og tracket først noen radialer før vi fløy en full NDB-approach. Vi hadde ikke planlagt å gjøre dette i dag, men fordi de andre tingene tidligere på dagen hadde gått bra, så hadde vi litt tid til overs. Men før vi skal fly mer NDB-approacher i morgen så må jeg nok lese litt om hvordan de faktisk skal gjennomføres. Er en stund siden vi har lært om det og en del kunnskap har blitt borte. På vei tilbake til Conway øvde vi unusual attitudes. Det foregår på den måten at jeg lukker øynene og ser ned i gulvet mens instruktøren "herjer" med flyet og legger det i stillinger som er unormale. Deretter skal jeg se opp på instrumetene og ta flyet tilbake til normal flygestilling så raskt som mulig, uten at jeg går utover flyets begrensninger. Nyttig og morsom øvelse! Så var dagen over.

Det var det hele, sikkert med mer eller mindre skrivefeil. Akkurat sånn det skal være!

(Nei, ingen bilder i dag, bare mye tørr tekst)