|
::
08.12.03 -
1000 timer, ferdig som instruktør...og mye
annet!
(For de som ikke kan lese, så ligger det
bilder nederst på siden)
Fredag 28.november hadde jeg min siste dag på jobb som
instruktør! Litt rart å ikke skulle instruere mer, men også
greit å vite at jeg nå skal hjem for å jobbe videre mot de
europeiske sertifikatene. Siste uken har jeg vært på
biltur til South Carolina og på besøk hos NAIA, og videre
til Norfolk i Virginia. Veien tilbake til Florida ble fløyet
i en Pilatus 12 - med meg i høyresetet!
De siste ukene som instruktør jobbet med mine siste to
elever. Slet litt med fremdriften på den ene, og han fant
etterhvert ut at han skulle ta seg noen ukers ferie før han
fortsatte. Et godt valg, for han hadde ikke hatt ferie på 5
år før han kom hit for å forsøke og ta sin flysertifikat i
løpet av 3 uker. Mange tror at det skal være relativt enkelt
å klare seg gjennom PPL-programmet på 3 uker, men etter et
par dager skjønner de som regel at det er mye mer arbeid enn
de hadde antatt. Det er jo klart at det er vanskelig å lære
og bevege seg i et helt nytt element, fly ca 3 timer pr.
dag, i tillegg til å lese, ta 7 eksamener og bestå skill
test i løpet av 3 uker. Bare flygingen gjør at man blir
veldig trøtt og søvnig, noe som går utover lesingen.
Totalt har jeg hatt 17 faste elever i min tid som instruktør
og kun tre av disse har klart å gjennomføre kurset på 3 uker
- og da har de vært helt utslitte etterpå. Disse tre har i
tillegg flydd litt tidligere og har tatt ting lettere og
enklere enn de som kommer uten noe som helst flyerfaring.
Den siste eleven jeg jobbet med har vært den enkleste eleven
jeg har hatt med å gjøre. Han plukket opp ting veldig raskt
og jeg trengte ikke gjøre annet enn å observere og pirke på
småting de siste 10-15 flytimene. Han bestod sin skill test
bare 5 timer før han måtte sette seg på flyet hjem til
London - så marginene er små.
På biltur til South Carolina
Tirsdag etter at jeg var ferdig på jobb leide jeg meg bil og
kjørte nordover gjennom Georgia og tilbake til NAIA, Conway,
i South Carolina. Torgeir og Morten som jeg gikk i klasse
med på NAIA jobber nå som instruktører på skolen. De er i
ferd med å bli sjekket ut, men ting tar tid der oppe så det
har foreløpig ikke blitt så mye flyging på dem. Fra januar
ser det imidlertid ut til å bli bra.
NAIA sin hovedbygning brant ned i mai 2002 og arbeidet med å
bygge ny bygning er nå endelig igang - det ser ut til å bli
veldig bra. NAIA har nok tapt en del på at de har måttet
flytte tilbake til sine gamle lokaler etter brannen, for de
ser ikke så veldig bra ut. Men utdannelsen er bra og det er
det som teller. Ryktene sier at noen visstnok går med planer
om å bygge ut flyplassen på NAIA til å bli et pilot
community hvor folk kan bo inntil flyplassen og takse sine
privatfly inn i sine egne garasjer.
...og videre til Virginia
Etter et par dager i Conway kjørte jeg videre til Virginia.
Heldige som vi er fikk jeg og Fritjhof Schøyen tilbud om å
være med å fly en Pilatus 12 fra Norfolk i Virginia tilbake
til Kissimmee. Selvsagt sa vi ikke nei til det! Fritjhof
(fra Stavanger) gikk i klassen etter meg på NAIA og har
nylig begynt å instruere på skolen jeg jobbet på. Frithjof
kom oppover med rutefly og vi tok inn på hotell i Norfolk.
Vi forsøkte å teste utelivet i Norfolk, men fant vel ikke de
helt riktige plassene.
Pilatus 12 er et én-motors propellfly med turbinmotor. En
saftig sak med 1605 hestekrefter! Noe annet enn hva vi er
vant å fly med som maks yter 180 hester. Vi tok av fra
Norfolk litt etter kl 1700 lokal tid og ankom Kissimmee ca 3
timer senere. Været var klart hele veien og vi fikk følge av
fullmånen. Vi cruiset på 24.000 fot med en hastighet på
omkring 250 knop. Flyet var utstyrt med det meste av
"nymotens" instrumenter og avionikk. TCAS (info om annen
trafikk), værradar, link til bakken for å hente
værinformasjon for alle flyplasser i verden osv osv. Jeg
satt i høyresetet første halvdel av turen, mens jeg lekte
passasjer andre halvdel. Ikke dumt å være passasjer i eget
fly når kabinen består av 6 store behagelige skinnseter!
På vei sørover passerte vi over NAIA, og jeg kalte dem opp
på frekvensen for flyplassen for å si at jeg var "overhead
at flight level 240". Man må jo briefe litt når man har
muligheten til å fly noe som større enn de småflyene jeg har
flydd frem til nå :)
Tilbake i Kissimmee gikk vi ut og spise på en restaurant.
Selvfølgelig var den full på lørdags kveld, men vi satte oss
ute. Kanskje noe unormalt siden det bare var 7-8 varmegrader
utendørs, men som nordmenn må man jo vise at man er vikinger
og ikke fryser uansett hvor kaldt det er. Biff smakte
likevel godt!
Som instruktør nådde jeg forresten bare 999 timer og 55
flytimer, så min 1000 timer ble passert i Pilatusen! Ikke et
dumt sted å passere det "magiske" tallet! Og nå sitter jeg
og drikker champagne som jeg fikk av en elev tidligere i
høst med beskjed om at jeg ikke fikk lov å sprette den før
jeg hadde passert 1000 timer :)
Og så til den morsomme delen - bilder som sier mer enn 1000
ord:
|
