|
::
11.06.03-
Livet som flyinstruktør så langt
|
Det er nå 7 uker siden jeg begynte å jobbe
som flyinstruktør - og tiden har gått fort! Det er en morsom
jobb med nok av utfordringer, men også en behagelig
jobb. Jeg har allerede logget over 100 timer som
instruktør, sendt min første elev på solo og han har
også bestått sin JAA PPL oppflyging, og jeg jobber nå
videre med et par nye elever.
21.april begynte jeg å jobbe ved
Orlando
Flight Training (OFT) i Kissimmee, Florida, - en liten
merkedag i min nye karriere siden dette er min første
betalte jobb som pilot (lønnen er elendig, men ikke mer
om det). Jobben fikk jeg dagen etter at jeg var ferdig
på NAIA og jeg var heldig med å finne jobb så raskt, for
markedet for flyinstruktører er like dårlig som
jobbmarkedet i resten av flybransjen.
Slik bor jeg
Jeg bor bare 5 minutters spasertur fra skolen og deler
en 3-roms leilighet sammen med Mimi Salo. Hun er
finsk/svensk/norsk og gikk i klassen over meg på NAIA og
begynte å jobbe ved OFT 3 dager før meg. Sånn sett var
det veldig greit for hun skaffet leilighet og hadde alt
klart til jeg kom kjørende nedover :-) Leiligheten var
ikke møblert, men vi har ennå ikke brukt 100 dollar og
har klart å innrede den med kjøkkenutstyr,
spisestuebord, sofa og en krakk. Vaskemaskin,
tørketrommel. kjøleskap og oppvaskmaskin er standard i
alle amerikanske leiligheter virker det som, så det
slapp vi tenke på. Sengen min er en stor luftmadrass som
er ca 50 cm høy, selvfølgelig med elektirsk pumpe.
Fungerer veldig bra som vanlig seng. |
 |
Vi har erfart at strøm og vann er veldig dyrt
her, og det er litt dumt når det hver dag er +35 grader ute
og vi er nødt til å kjøre aircondition for ikke å svette
ihjel innendørs. Første måned ble strømregningen på 120
dollar eller ca 800 kroner. Varmt- og kaldtvann koster oss
1-2 dollar pr. dag, eller ca 350 kroner i måneden. I tillegg
er vannet ubrukelig som drikkevann. Ikke fordi det er urent,
men fordi det er tilsatt så mye rart for at det skal være
mulig å drikke det at det smaker vondt. Vi nordmenn er vel
borskjemte sånn sett, men jeg velger i hvert fall å kjøpe
vann i stedet og det er heldigvis billig.
Ellers har vi tilgang til utendørs svømmebasseng, boblebad,
tennisbaner og treningsstudio i boligområdet hvor vi bor.
Amerikanere er flinke til å legge ting til rette og de
forsøker så godt de kan å lage små samfunn hvor alle kan
være venner med alle...
På jobb
Orlando Flight Training er en relativt stor skole med ca
20 fly. De har flest Cessna 152, men også en del Piper
Cadet, to nye Piper Arrow III og en ny Cessna 172SP, pluss
en Piper Arrow, Piper Seminoel og noen Piper Aztec. Jeg
instruerer for tiden på Piper Cadet, men har instruert mest
på C152 og har vært innom noen av de andre.
95% av elevene er britiske og de kommer hit i 3-4 uker
for å ta sitt europeiske småflysertifikat (JAA PPL). Grunnen
til at de kommer hit er at det er mye billigere å gjøre det
her enn i Europa generelt, ca 1/3 av prisen. Elevene betaler
ca 4000 dollar og opphold på hotell i 3 uker er da
inkludert. Det er et relativt hardt program som de må
gjennom i løpet av de tre ukene, men noen greier det bra.
Skolen tilbyr også andre europeiske sertifikater, og velger
man å ta hele pakken mot JAA ATPL-sertifikater foregår en
del av utdannelsen hos Cabair som er OFT sin
samarbeidspartner i England.
Fordi jeg kun har amerikanske instruktørsertifikater måtter
jeg gjennom en liten utsjekk med en eksaminatør fra England
før jeg kunne begynne å undervise. Men det gikk kjapt og
greit. Min første elev fikk jeg etter et par dager og det
var litt merkelig å selv sitte i høyresetet for å lære en
annen person å fly - en som aldri før har satt sine ben i et
fly! (nesten). For bare 1 uke siden var det jeg som hadde
vært elev og nå var jeg plutselig blitt instruktør. Som
fersk instruktør blir det litt prøving og feiling, men jeg
syntes det hele gikk ganske greit. Eneste problemet var at
min elev ikke greide å få til landingene, selv etter 20
flytimer. Til slutt ønsket han å bytte instruktør uten at
det hjalp veldig mye, men han kom seg gjennom programmet
etter hvert og fikk til slutt sitt sertifikat.
Min andre elev, John Baxter fra Skottland, gikk det så mye
bedre med, og han klarte å lande selv allerede på vår første
flytur! Så elevene er veldig forskjellige. Noen lærer
utrolig fort, mens andre er noe langsommere. Noen har også
mentale sperrer mot å gjøre forskjellige manøvre med flyet,
manøvre vi er nødt til å trene på. Som regel er dette
forbundet med at de er litt redde, så da må man være mer
psykolog enn instruktør og forsøke å finne ut hvordan man
skal "angripe" eleven slik at han/hun skal komme over kneika
og videre i programmet. Med litt mer erfaring så finner jeg
vel forskjellige måter å takle forskjellige type eleve på
også.
Jeg har også instruert en pilot fra Sør-Afrika som kom hit
med 3500 flytimer og hadde alle mulige sertifikater. Han
hadde selv jobbet 2000 timer som instruktør i Sør-Afrika og
han hadde 1000 timer på DC-3 som han fløy cargo med. Nå
hadde han fått green card for arbeids- og oppholdstillatelse
her i USA og jobbet mot å ta eksamener/oppflyginer for å få
de amerikanske sertifikatene. Litt merkelig å fly med en som
du vet har mye mer erfaring enn meg selv, men jeg fant flere
ting å korrigere på hans flyging og teoretiske kunnskap. Han
satte faktisk pris på at jeg var såpass fersk og kom rett
fra skolen fordi jeg fortsatt satt med kunnskap som han
hadde glemt for lenge siden.
Nå jobber jeg med et par elever som jeg skal gjøre klare for
PPL oppflyging i løpet av neste uke, noe som burde gå bra.
Det blir bare morsommere og morsommere å instruere, noe som
vel har sammenheng med at jeg blir mer og mer komfortable
med det å være instruktør.
Jeg skulle gjerne hatt flere elever, for siste måneden har
det vært forholdsvis lite med elever her på skolen.
Heldigvis ser det ut til at antall elever tar seg opp igjen
fra juli måned så da kan jeg håpe på bedre tider. Første
måneden ble det 70 flytimer på meg, og det blir nok noe
mindre i juni. Men vi flyr nok mer her enn instruktører gjør
på andre skoler og fortsett det slik vil jeg være nær 1000
flytimer til nyttår 2004! I løpet av et par uker vil jeg
passere 500 timer, og det skjer raskere enn jeg faktisk
hadde håpet på da jeg startet på NAIA i fjor høst så ingen
grunn til å klage.
Og nå - bilder!
Flere bilder kommer
etterhvert....
|
