:: 19.01.03 - Snart ferdig med CPL, og i gang med instruktørkurs

Det er 14 dager siden jeg kom tilbake til USA etter juleferie hjemme i Norge, og jeg er igjen i full gang her på NAIA. Jeg jobber nå med den praktiske delen til commercial-sertifikatet, og har også på begynt teorikurs for å bli instruktør. Det blir mye jobbing de neste 2-3 månedene før jeg er ferdig, men det er samtidig godt å vite at jeg snart er ferdig med første del av utdannelsen min.

Jeg kom meg i luften igjen dagen etter at jeg kom tilbake fra Norge, og det var deilig etter å ha vært på bakken såpass lenge mens jeg var i Norge. Hadde planlagt å fly hjemme i Norge i julen, men været var for kaldt (-24 grader den dagen jeg hadde planlagt å fly), og at hangaren til klubben kollapset gjorde ikke saken noe bedre.

Totalt skal vi fly 50 timer IFR cross country i løpet av den europeiske delen av programmet vårt, og 20 av disse gjorde jeg unna før jeg reiste hjem på juleferie. Første turen etter at jeg kom tilbake gikk til Raleigh-Durham (KRDU), og det ble en hektisk tur med et veldig kort fuelstopp før vi fløy hjem igjen til Conway. Selv om det bare var litt over 14 dager siden jeg fløy sist var det forskjellige småting jeg hadde blitt "rusten" på, men jeg kom raskt inn i det igjen. Dagen etter fløy vi til Savannha (KSAV) som ligger i staten Georgia. Fikk låne en crew car og kjørte inn til sentrum av byen. Veldig fin by hvor vi fikk i oss et solid stykke biff før vi fløy tilbake til Conway. Flyfabrikken Gulftstream har forresten en del av sin produksjon i Savannah, så det stod flere nye lekre små jetmaskiner linet opp på flyplassen. På vei hjem klatret vi til 9000 fot (3000 meter) for å få fordel av en god porsjon medvind, og vi hadden cruise groundspeed på mellom 135 og 150 knop. Ikke verst i en sliten Cessna 172 fra midten av 80-tallet, og jeg satte også ny personlig rekord i hastighet da vi fikk beskjed om å gå ned til 7000 fot. I løpet av nedstigningen kunne jeg lese 189 knop på min GPS, men da hadde vi også en descent-rate på ca 2000 fot i minuttet.

Jeg har også begynt å fly Cessna 172RG (kraftigere motor enn Cessna 172, retractable gear og constant-speed propeller) som jeg skal fly commercial manøvre og commercial checkride (oppflyging) i. Dette er den amerikanske checkriden, og jeg begynner å bli klar for checkride allerede. Regner med å ha den i løpet av denne uken, og senest på mandag neste uke. Hvis jeg består selvfølgelig. Det jeg må igjen på en checkride er omtrent som følger: Chandells, lazy eights, eights-on-pylon, steep turns, steep spiral, emergency descent, power on og power off stalls, short field- og soft field- landings, og antakeligvis emergency landing og 180 graders "nøyaktighetslanding" uten bruk av motor. Litt for komplisert å forklare hva alt sammen går ut på, men poenget med alt dette og de forskjellige manøverne er at man skal vise at man har kontroll på flyet man flyr og kan manøvrere det ved å kjenne dens begrensninger og muligheter. Det handler mye om koordinasjon og evnen til å "føle" hvordan flyet oppfører seg. Checkriden inneholder også en muntlig del, men jeg er egentlig mest nervøs for den praktiske delen. Instruktøren min sier jeg holder en god nok standard for en checkride, men jeg føler meg likevel ganske variabel så det blir nok noen flere treningsturer.

Obligatorisk cross country i Cessna 172RG har jeg også unnagjort. Turen gikk til Charlotte International (KCLT) som ligger 123 nautiske mil (227 kilometer) nordvest for Conway. Charlotte har klasse B-luftrom og er foreløpig den mest traffikerte flyplassen jeg har besøkt. I forhold til Gardermoen kan kanskje trafikken ganges med 10, om jeg skal tippe helt villt.
Fordi 172RG har en kraftigere motor og mindre luftmotstand med sine innfeldbare hjul, så oppnår den også en raskere hastighet i luften. Vi gjorde ingen full stopp i Charlotte og 2.5 time etter at vi tok av fra Conway var vi tilbake, noe som ga en snitthastighet på 181 km/t. Også før denne turen "studerte" jeg vindvarselet for forskjellige høyder for å finne den høyden som ville være best for oss. Opp til Charlotte lå vi derfor på 6000 fot hvor jeg ville ha minst motvind (26 knop), og til tilbake klatret jeg til 9000 fot hvor vi fikk en medvind på ca 40-50 knop (74-92 km/t). Ikke dumt :)

Forrige uke begynte vi undervisning for å bli flyinstruktører, og allerede førstkommende fredag skal vi ha første eksamen. Undervisningen foregår over 3 uker, og første del vi undervises og testes i er læringsmetoder, hvordan folk lærer, hvordan man ikke lærer, hvordan man skal undervise og motivere, hvordan man bruker hukommelsen osv osv. Veldig interessant å lære noe som ikke har noe med flyfag å gjøre også. De to siste ukene av undervisningen vil ta for seg alt mulig man trenger å vite for å bli instruktør - for det meste ren flyteori. Mye repetisjon, men nå må vi kunne lære det så bra at vi kan lære det bort til andre igjen. Så da er det bare å bla opp bøkene og starte fra begynnelsen... :)

Det var dagens oppdatering - dessverre uten bilder.

PS! Et par dager før jeg fløy til Charlotte skjedde den en tragisk ulykke på flyplassen hvor 21 mennesker omkom etter et fly fikk problemer rett etter avgang og styret inn i en bygning.