:: 20.10.02 - En liten flytur på 7.5 time!

(Bilder ligger nederst på siden)

I går, lørdag, fikk jeg endelig unnagjort den obligatoriske langturen - en flytur vi må gjennomføre før vi kan starte instrumenttreningen. Kravet er at turen går 300 nautiske mil bort fra avgangsflyplassen og at man gjør full stopp på 2 flyplasser.

De fleste av skolens fly er ute av drift for tiden og må på service, så kapasiteten er dårlig og jeg hadde egentlig ikke fått tildelt fly til å gjennomføre turen. Men jeg stakk innom skolen fredag kveld og etter at en av de ansatte flyttet på noen bookinger ble det en Cessna 172 (N97459) ledig som jeg kunne bruke fra kl 0700 til 2000!

Jeg hadde ikke planlagt noe av turen ennå, så hele fredagskvelden gikk med til det. Det holder dessverre ikke bare å tegne en strek på kartet og si at jeg skal følge streken. Man må plukke ut sjekkpunkter, måle avstand, finne minstehøyde i forhold til hindringer som f.eks. radiomaster som i det flate landskapet her ofte er over 2000 fot høye. I tillegg finnes det mange militære treningsområder som man må sjekke om er aktive slik at man må fly rundt dem osv osv. Planlegginen tok meg nærmere 3.5 time og jeg kom meg ikke i seng før etter midnatt.

Jeg fikk nesten ikke sove, men måtte opp igjen kl 0500 for å gjøre meg klar til turen. Begge de jeg deler leilighet med, Torgeir og John, skulle på samme tur, så vi stod opp og gikk bort til skolen for å sjekke vær og vind og legge det inn i planene våre. Værmeldingene var veldig bra, så jeg planla å legge meg på 4500 fot hele veien sørover, og 3500 nordover igjen, og jeg planla å fly strekningen fra Conway til Tift Meyers uten mellomlanding. Flyet jeg skulle fly hadde long range fueltanker (tanker for langturer) og har en total flytid på i overkant av 6 timer. Torgeir og John skulle fly med Cessna 152 som kan ta mindre fuel, så de skulle innom Hilton Head for å fylle fuel på vei nedover. Fuelbergninger er noe man må skal veldig nøye med, og skolereglene sier at man skal ha minimum 1 time fuel på tankene når man lander. Så selv om jeg har fuel til å fly i 6 timer, så kan jeg bare fly i 5 timer. Lovene sier at man skal ha 30 minutter reserve, men skolen har strengere regler enn det.

Klokken ble 0800 før vi var klare til å ta av. Jeg fikk imidlertid problemer med den ene radioen og brukte et par minutter på å finne ut om det var jeg som gjorde noe feil, eller om det faktisk var radioen. Jeg greide å lytte på radioen, men ikke sende. Etterhvert fant jeg ut at det måtte være radioen, men det er bare påbudt med én radio, så turen kunne gjennomføres.

Klokken ble 08:15 før jeg kom meg i luften og satte kursen mot Tift Meyers. Klatret opp til 4500 fot og lå der i ca 20 minutter før jeg så skyer fremfor meg. Et lite skydekke passerte under meg på ca 3000 fot og det var ikke større enn at jeg kunne se over det på andre siden, men etterhvert kom det inn et større skydekke, så jeg informere flygelederen om at jeg ville gå ned til 2500 fot for å ligge under skyene. Når man flyr VFR (visuelt) så skal man hele tiden holde seg borte fra skyer og må skal kunne se bakken. Fløy derfor resten av turen sørover på 2500 fot.

Planen min så ellers ut til å stemme veldig bra, men etterhvert fikk jeg mer motvind enn det værmeldingen sa, så jeg landet i Tift Meyers ca 10 minutter etter planen. Total flytid nedover ble 3 timer og 35 minutt, så det var godt å komme ut å strekke på kropp og ben. Fylte opp 24.7 US gallons fuel, noe som gav meg akkurat det fuelforbruket jeg hadde beregnet. Var på Tift Meyers i overkant av en time og ventet til Torgeir og John landet før jeg reiste nordover mot Hilton Head.

Jeg hadde planlagt en litt tungvin rute fra Tift Meyers til Hilton Head, og jeg fant ut at jeg hadde lagt ruten min rett gjennom et restricted område som man ikke får lov til å fly gjennom. Så for å gjøre ruten kortere og for å unngå det forbude området, så gjorde jeg litt planlegging mens jeg fløy for å lage en ny rute. Cessna 172 som skolen har er bedre instrumentert enn Cessna 152, så jeg hadde 2 stk VOR og NDB (for radionavigasjon), så det var ikke noe problem å lage ny rute og finne nye retninger. USA er fult av små flyplasser som omtrent alle har NDB, så det er bare å stille inn riktig frekvens og fly etter nåla på instrumentet.

Passer Savannah på vei inn til Hilton Head og måtte snakke med en flygeleder der som ikke var i det beste humøret. Jeg litt problemer med å oppfatte hva han sa til meg en periode, og han var travelt opptatt i tillegg, så til slutt sa han til meg: "Skyhawk N97459, you better start listening to what I'm telling you! I'm very busy, and I have to send you out of my airspace if you don't understand my instructions! DO YOU UNDERSTAD?". Han var veldig sint, så jeg svarte bare "Roger that sir, 459" og så fløy jeg videre etter hans instruksjoner :) Sånt skjer innimellom, og det var ikke bare jeg som hadde problemer med den samme flygelederen. John og Torgeir var borti den samme mannen som ikke var veldig vennlig mot dem heller, så det kan jo hende han ikke likte flystudenter i sitt travle luftrom.

Men jeg landet i hvert fall på Hilton Head etter 2.5 times flytur fra Tift Meyers. Tok bare en halvtimes pause og fikk fylt litt fuel. Hilton Head er for øvrig en veldig bra flyplassen som ligger helt uten ved kysten. En flyplass for de med mye penger og egne fly. Stod mange business-jets der, og mange større privatfly med skinninteriør. Så tydelig at det var folk med penger som brukte flyplassen. Av alle ting var det også et svenskregistrert lite 2-motors fly (på størrelse med Piper Seminole) som taxet ut fra flyplassen da jeg stoppet der! Fikk ikke helt med meg registreringsnummeret, men det var noe sånt som SE-EIL eller SE-ELI, SE-EUL, SE-ELU. I hvert fall har de som fløy det flydd laaangt hvis de har flydd helt fra Sverige, men det kan også hende det flys i USA på svensk registrering.

Så gikk turen videre på siste legg mot Conway. Fløy langs kysten hele veien fra Hilton Head og opp til Myrtle Beach. Luften var veldig stabil langs kysten, så jeg trimmet opp flyet, sveivet stolryggen litt bakover og "slappet av" uten å røre stikka på nærmere 1 time! Ikke ofte man opplever slike gode forhold. Etter touch and go på Myrtle Beach Int' (KMYR) var det bare 10 minutter tilbake til Conway, og jeg landet kl 17:40. Da var det bare å rydde ut av flyet, fylle ut nødvendige papirer, hjem for å dusje og få i seg noe mat, og ta noen minutter på øyet. Hjernen var satt ut etter all motorduren og kroppen trodde fortsatt vi var ute og fløy. Etter å ha vært på lange flyturer får du samme følelsen i kroppen som etter å ha vært på båttur - du tror fortsatt at du er på sjøen og du gynger frem og tilbake.

Nå har jeg bare 2.5 time igjen med navigasjon før jeg kan begynne instrumenttrening. Den siste turen planlegger jeg og gjøre i mørket slik at jeg får mer natt-trening.