Jeg ankom NAIA og USA 25.august, har nå vært her i 3.5 uke - en tid som har gått veldig fort.
 
Første par dagene gikk med til å komme inn i riktig døgnrytme, og til å treffe de andre elevene fra skolen (NAR) som går i klassen. De har vært her 1.5 måned allerede. Jeg kom over som advanced elev med småflysertifikat fra Norge, og begynner derfor rett på instrument-undervisningen (sertifikat for å få fly i skyer og dårlig sikt), og Commercial (enkelt sagt et sertifikat for å få lov til å tjene penger på å fly). Totalt i klassen er det 16 elever, hvorav 5 kommer er elever gjennom NAR. Resten er av folka er amerikanere.

Undervisning
Undervisningen startet et par dager etter at jeg kom hit. Det er lagt opp slik at vi har klasseromsundervisning i 3.5 time hver dag. I tillegg har vi såkalte GIG (ground instruction) med våre egne instruktører når det er behov for det. I løpet av tiden jeg skal være her skal det være et visst antall timer av begge deler i tillegg til flyging.

Klasseromsundervisningen starter alltid med at vi gjennomgår eventuelte oppgaver vi hadde i lekse, og at en av elevene presenterer dagens vær. Været er et sentralt punkt når det gjelder flyging, og det utgjør en stor del av pensumet. Været for luftfarten presenteres i mye kodede meldinger, så den som presenterer været leser opp fra et ark som inneholder alle mulige rare koder (ikke så vanskelig å forstå egentlig), samtidig som læreren vår tegner opp høytrykk, lavtrykk, kald- og varmfronter på et kart. Dermed danner vi oss et bilde av været slik det blir kommende døgn. Får jeg meg ikke jobb som flyger seinere, kan jeg jo alltids få meg en jobb på Meteorologisk Institutt. Jeg og Kristen Gislefoss ville nok blitt gode kompiser!

Ellers så består dagene av lesing, lesing og atter lesing. Europeiske elever må gjennom både europeisk og amerikansk pensum samtidig, så det er mye å lese, og du er nødt til å pripritere hva som er viktigst å lese til enhver tid (akkurat nå er det amerikansk pensum), for du rekker ikke gjennom alt du skal likevel. Det faglige opplegget i europeisk og amerikansk pensum følger ikke hverandre, så det vi leser i amerikansk pensum er noe helt annet enn det vi leser i europeisk pensum. Det europeiske pensumet leser vi forresten på egenhånd, og sender inn oppgaver til skolen hjemme i Norge én gang pr. 14. dag....og det skal jeg fortsette med frem til 23.november 2003. Én gang i uken har vi også test i pensumet her på NAIA, så det gjelder å henge med. Første test hadde vi forrige uke, og neste test skal vi ha til onsdag (18.sept).

ATC og navigering i USA
Det jeg var mest redd for da jeg reiste over hit var hvordan jeg kom til å greie og snakke med flygelederne. De jeg snakket med som har flydd i USA har sagt flygelederne snakker veldig fort og "rart". Men dette er noe jeg taklet bra, selv om jeg innimellom har litt problemer med å skjønne hva de sier. Enkle ord som "standby" er ikke like enkelt når dama i andre enden snakker raskt på en rar monoton dialekt - og på en skurrete radio hvor 30% av alt du får inn faller bort. Jeg skjønte det først når hun klart og tydelig sa til meg: "N94585, IN CASE YOU'RE NOT ON FIRE - STANDBY!!!" :-) Skjønte senere at de var midt i et vaktskifte og at det samtidig var mye trafikk som de måtte ta hånd om. Et lite Cessna-fly er ikke da prioritert, forståelig nok.

Etter å ha bevist for instruktøren min at jeg kunne snakke med flygelederne på en god nok måte, skulle jeg vise at jeg kunne navigere. Jeg satt meg derfor ned kvelden før vi skulle på tur, og studerte kartet for South Carolina, og trakk på den ruta jeg ønsket å fly - slik jeg har gjort i Norge. Jeg plukket ut tettsteder og punkter jeg antok at jeg kom til å se. Instruktøren var fornøyd med planleggingen, og vi satte avsted dagen etter.

Men det skulle vise at det gikk rett til #¤%%¤¤#%#¤%"%, som Donald Duck ville ha sagt det. Turen var på 2 timer, og jeg fant ikke ET ENESTE av de punktene jeg hadde planlagt å finne. Instruktøren sa heller ikke stort underveis, for jeg skulle vise hva jeg kunne uten at han skulle hjelpe meg. Det eneste han sørget for var at vi holdt kursen og kom frem til bestemmelsesstedet. Jeg var litt oppgitt etter turen, men fikk flere gode råd om hva jeg burde se etter på kartet når jeg skulle planlegge den neste turen. Jeg skjønte i hvert fall at ikke kunne se etter det samme som i Norge. Et tettsted i Norge er veldig kompakt og er lett å se på avstand fordi det kanskje ligger ved et vann, mens et tettsted her i South Carolina er spredt over et større område, og det er ikke lett å skille de forskjellige tettstedene fra hverandre. I tillegg er det paddeflatt her, så det finnes ikke en eneste høyde å sikte seg inn på.

Neste tur gikk i hvert fall mye bedre. Jeg hadde plukket ut veier, jernbaner, elver og kraftledninger, og nå fant jeg alt på egenhånd. En lettelse! :)  Instruktøren godkjente navigeringen, så nå ble jeg sluppet ut i det amerikanske luftrommet alene. Fremover skal jeg logge ca 37 timer crosscountry (navigasjonsturer) alene før jeg skal begynne å trene instrumentflyging.


Som dere skjønner er det travle dager, og mye å gjøre, så det er så og si ikke tid til utenomfaglige ting. Det eneste jeg har sett av USA så langt er skolen, noen flyplasser og Wal Mart, som er kjøpesenteret vi kjøper mat på 1 gang pr. uke. Men jeg klager ikke. Dette er dette jeg vil gjøre, og det er dette som er morsomt!