Torgeir og jeg planlegger dagens tur. Her legger vi inn siste værmelding i planene våre for å finne hvordan vi skal korrigere for vind, og for å vite hvilket vær vi kan vente oss på turen. Værmeldingen viste at det skulle være bra nok skyhøyde hele veien, men at det kunne være enkelte regnbyger og disig rundt Florence. Torgeir skulle ta en litt annen rute enn meg, men skulle også innom Florence i løpet av turen.
	Etter å ha gjort alt klart, fått turen godkjent av en instruktør, kom jeg meg avgårde. Her ankommer jeg Wilmington etter å ha vært i luften i ca 50 minutter. Wilmington har 2 rullebaner som krysser hverandre. I området rundt Wilmington var været veldig bra og blå himmel.
	Et par små skyer passeres på vei ut fra Wilmington. De lå omtrent på 2000 fot og på samme høyde som meg, men jeg kunne passere mellom. Det er da det er morsomt å fly - de på bakken vet ikke hva de går glipp av! ....og så satte jeg kursen innover i landet mot Lumberton.
	Det er ikke enkelt å finne punkter på bakken å navigere etter i et flatt landskap, men veikryss som dette ser man på god avstand og egner seg godt. Her er jeg litt sørvest for Wilmington.
	Cockpit-panelet i flyet jeg brukte på turen. Cessna 152 med registreringsnummer N6374M (November-six-three-seven-four-Mike, som vi sier). Gammelt og  slitent fly, men likevel bra- Setene er kanskje det dårligste med flyet, og man blir sliten av å sitte på en campingstol-liknende sak som er skeiv i ryggen, i godt over 2 timer :)
	På vei fra Wilmington til Lumberton, en strekning på 12-15 mil, fulgte jeg denne motorveien hele veien. Ganske enkelt, for den gikk rett frem hele tiden. Det blei nesten litt kjedelig, men med på kartet på fanget øvde jeg meg på å finne de minste detaljer av veier, strømlinjer etc på kartet i forhold til bakken. God trening på kartlesing.
	Som værmeldingen viste ville det være området med mindre bra sikt. Her flyr jeg under en liten regnbyge samtidig som det er veldig disig. Fremover hadde jeg liten sikt, men god sikt til bakken slik at jeg visste hvor jeg befant meg.
	Etter å ha vært innom Lumberton valgte jeg å gå direkte til Florence i stedet for via Darlington pga. dårlig sikt. Her har jeg akkurat landet på Florence og taxer til parkering da John fra klassen landet bak meg. Han kom fra Laurinburg-Maxton flyplass hvor han ikke fikk lov til å lande pga. fallskjermhopping.
	Etter noen minutter kom også Torgeir til Florence, og han fikk heller ikke lov å lande på Laurinburg-Maxton som planlagt. De måtte opp dit for å få turen godkjent som navigasjonstur, så de måtte lage nye planer og forsøke igjen litt seinere, og da fikk de lov å lande. Og så gikk turen hjem til Conway, via Marion for noen landinger.